Hovedpersonen forteller: "Da kona ble med i regjeringa begynte hun Ä prate som en politiker. Og disse folkene hun begynte Ä omgÄs ... De sÄ pÄ meg som et null, en snylter. Spionasjen ble en hevn. Men fÞrst og fremst var det spennende. Alle tror du er en ubetydelig forfatter som dilter i hÊlene pÄ kona og tigger lommepenger. Og sÄ er du spion! Men sÄ kan du si at det tok av, og jeg mistet kontrollen."