"Verden var full av ansikter, ikke minst fordi en del av dem hun sÄ omkring seg, ikke utelukkende var seg selv, men gikk og bar pÄ andre ansikter, latente eller i full blomst, enten det gjaldt gamle foreldre som lÄ eller hadde ligget pÄ sykehjemmet, barnet de selv en gang hadde vÊrt, eller i noen ungdommers tilfelle, foreldre pÄ hennes egen alder, folk hun hadde kjent siden skoletiden. De var overalt, mange av dem, en sverm eller en sky, for de gikk igjen i hverandre, lot seg aldri viske ut. "
Det er sensommeren 2019, noen mÄneder fÞr Aust-Agder fylke med et pennestrÞk opphÞrer Ä eksistere. I utkanten av Arendal skal den tidligere birÞkteren og bonden Mikkel Ro i en hel uke dele hus med sitt barnebarn Melissa mens moren hennes er pÄ kurs i skjÞnnhetspleie. Samtidig er en ny jente i ferd med Ä innta nabohuset.
Mikkel har spredt sine gener etter beste evne og har seks og et halvt barn. Det halve barnet er Rancine, som hele sitt liv har fÄtt erfare at sprÄk ikke bare er makt, men ogsÄ vold, og som klorer seg fast i en stilling som pleieassistent ved et sykehjem i de indre bygdene.
"Austalgi" er en roman om nye og utdÞende livsformer i et fylke som ikke gjorde sÄ mye ut av seg mens det fantes, men som her fÄr sin svanesang i en sanselig og overraskende sprÄkdrakt.