Med Banalitetens tyranni er Christian Borch ved veis ende i det som har blitt en serie pĂ„ tre bĂžker om det moderne Europa. Der den fĂžrste boken Salig velstand tok for seg hvilke idealer som kjennetegner vĂ„r tid, var oppfĂžlgeren Sannhetens kĂ„r en utforskning av hvordan nyliberalistisk filosofi har gjort sitt inntog politikken og hvordan den kommuniseres. NĂ„ foretar Borch en ut-zooming og tar med spisset penn fatt pĂ„ de store linjene. Fra Margareth Thatcher, Ronald Reagan, KĂ„re Willoch og 1980-tallets frigjĂžring av markedskreftene, fram til dagens Euro-krise Â- I fĂžlge Borch, er det Ă„penbart at grunnlaget for dagens vanskelige situasjon ble lagt under markedsfrislippet for 30 Ă„r siden. Tilstanden har skapt Ăžkonomisk vekst, arbeidsplasser og fremskritt og fĂ„tt opp farten i fattige land. Men den har ogsĂ„ grovt forrykket styrkeforholdet mellom pengemakten og det demokratiske samfunnet. Ikke minst har det skapt en generasjon av individualister og egoister som har undergravd gamle dyder som solidaritet og sosial samvittighet. De som mĂ„ betale prisen for denne generasjonens rĂ„kjĂžr, er barna deres. Banalitetens tyranni er et engasjert og velformulert innlegg i debatten om vĂ„r felles framtid, fra en av norsk journalistikks store nestorer. Den er et varsku om en skakkjĂžrt samfunnsordning, men bĂŠrer ogsĂ„ i seg et hĂ„p om en ny generasjon med andre idealer, vaksinert for det Borch kaller «den egosentriske materialismen som preget forgjengerne.»