Barndommens paradis

Hun fikk basket med seg sekk og bag ut av bussen. Dørene sukket idet de gikk igjen bak henne, og hun ble stående og se etter bussen til den forsvant bak en sving. Hun var fremme! Hjertet flommet over av glede og forventning. Hun lente seg mot melkerampen og dro pusten dypt inn. Kjente en frisk duft av granbar og mose, og en eim av sommerblomster. Hun husket melkerampen, men hadde ikke ventet at den fremdeles var der. Hadde sett for seg et moderne bussskur i glass og stål. Men det sto der, værslitt og grått, og på et skilt sto det Blåbærhaugen og en pil som pekte mot skogen. Det var dit hun skulle. Til Blåbærhaugen og til bestefars hytte.