"Gjennom vinduet kunne man se en rekke nakne, døde trær og gråbrune marker. I utkanten av synsfeltet så man et dårlig malt hus. Et veiskilt lyste mot en med sine svarte bokstaver. Til Eidsvoll stasjon. Et sneløst, mørkt vunterlandskap er sjelden noe oppkvikkende syn. Det var heller ikke noen særlig munter fyr som satt og så på dette. Eidsvoll var nå også et sted å slå seg ned på, og særlig som sakfører! Nei, Sverre Heier var i bunnelendig humør."