Den tyske filosofen Immanuel Kants skrift «Zum ewigen Frieden» fra 1795 foreligger her for fÞrste gang i norsk oversettelse. Kant vil legge et rettsfilosofisk fundament for det internasjonale samfunn, hvor krig ikke lenger blir aktuelt. I dette tilsynelatende utopiske og hÄplÞse prosjekt gÄr han meget nÞkternt til verks, overbevist om at det er mulig Ä realisere et slikt fundament, selv nÄr man tar staters maktbegjÊr og menneskelig ondskap i betraktning. Veien frem er lang og vanskelig, men menneskeheten stÄr overfor et ubÞnnhÞrlig krav om Ä begi seg i vei mot mÄlet. Kant forventer med sin filosofiske plan ikke at generaler og politikere skal bli filosofer, bare at filosofene blir tatt med pÄ rÄd. I et etterord til foreliggende oversettelse blir Kants skrift satt inn i moderne diskusjon, der noen av spÞrsmÄlene er: Hvilken rolle spiller Þkt samhandel mellom nasjonene for utviklingen av fred? Er demokrati den styreform som gir best sjanse for en nasjons tilslutning til en internasjonal, forpliktende overenskomst om fred?