Kikkerten min beveget seg lydlĂžst pĂ„ stativet. Jeg hĂžrte suset fra elva. (âŠ) I kveld var det lavt og grublende. (âŠ) Jeg lette blant frukttrĂŠrne rundt huset. Tenkte at det kanskje sto noen i skyggene. Men sĂ„ ingen ting. Jeg dreide sakte pĂ„ det ene av de to hjulene som styrer kikkerten. Og plutselig sĂ„ jeg ham. En svart, sammenkrĂžpet skikkelse. Det mĂ„tte vĂŠre ham! Han sto pĂ„ huk inne pĂ„ kirkegĂ„rden.