«Jeg lever i beste velgÄende. Dessverre. Jeg bare lever og lever og lever»
Det begynner bra, men snart innser jeg-personen i «Det er heldigvis ingen som trenger meg» at det skal mer til enn en kjÊreste for Ä bli et vellykket menneske.
NĂ„ skal hun prĂžve alt. Hun bestemmer seg for Ă„ knekke koden til det sosiale spillet alle snakker om.
Fra nÄ av skal hun vÊre akkurat som alle andre.