«Det gule bladet, den svarte pupillen» er en samling dikt om sprÄk og ensomhet, fellesskap og frihet. GjennomgÄende reflekterer diktene over hvor frie vi egentlig er nÄr vi trer inn i sprÄket eller velger en livsvei. Forholdet mellom avsondrethet og fellesskapsfÞlelse tematiseres og formuleres pÄ ulike mÄter, i et sprÄk som forener bilde og tanke, poetisk lek og meningsdannelse.
Heibergs dikt veksler mellom bortvendthet og henvendelse, og balanserer mellom strenghet og fÞlelse, villskap og sÄrbarhet. Det lyriske jeg-et er hengitt til verden, men i beskrivelsene av verden finnes en lengsel etter noe annet, og en egenrÄdig vilje som krever konfrontasjon, lidenskap og Êrlighet.