Espen Haavardsholm debuterte som 21-üring, og viste seg allerede fra debuten som en uvanlig stilsikker og moden forfatter. Dette utvalget av forfatterens tidlige tekster viser utviklingen fra de modernistiske novellene i Tidevann (1966) mot mer politisk orienterte tekster i Den avskyelige snømannen (1970) og Zink (1971), som med djerv og nyskapende eksperimentvilje sammenfører fiksjonen og det dokumentariske. Her lar forfatteren de ulike tekstnivüene bryte inn i hverandre, slik at de skaper en fremmedgjøringseffekt, som til dels var inspirert av Bertolt Brecht. Samlet viser disse tekstene hvordan den unge Haavardsholm gjennom noen intense ür utviklet den modernistiske prosaen i politisk retning. Utvalget omfatter ogsü tidlige noveller og kortprosastykker som ikke har kommet i bokform før.