En morgen i slutten av august stür Bjørn Hansen pü Kongsberg jernbanestasjon og venter pü sønnen sin. Han er blitt femti ür, og det er fire ür siden han forlot Turid Lammers, den kvinnen som i sin tid var ürsaken til at han reiste fra kone og barn og flyttet til Kongsberg for ü følge 'drømmen om stjülen lykke'. Men heller ikke møtet med sønnen evner ü fylle Bjørn Hansens tilvÌrelse med det innhold han lengter etter, og i protest mot livet utvikler han en plan for ü virkeliggjøre sitt store Nei.
"Ellevte roman, bok atten" kan sies ü vÌre en slik roman som Bjørn Hansen selv drømmer om ü lese, 'en roman som viste at livet er umulig, men uten et snev av humor, verken svart eller av noe annet slag.' Det er en dyptborende eksistensiell roman som pü en konsentrert og kompromissløs müte favner alle Solstads grunntemaer. Den regnes som en av hans aller viktigste bøker.
For "Ellevte roman, bok atten" mottok Solstad Kritikerprisen for annen gang.