Halloween er en av disse høytidsdagene som jeg aldri har kunnet fordra. Jeg savner ikke ektemannen som jeg en gang hadde, men jeg savner likevel fortsatt barna som jeg aldri fikk med ham. Med årene har jeg lært meg til å leve bedre med det savnet, selv på dager hvor jeg ikke kan unngå synet av andres glade barn. Jeg skulle likevel gjerne sluppet slike dager. Dette blir dessuten en annerledes halloween. Etter det som skjedde her i fjor, har jeg gruet meg lenger og mer enn vanlig til denne kvelden i år. Nå er den likevel her.