Eline tenker stadig mer på sine biologiske foreldre. Til slutt orker hun ikke å spekulere mer og ber Pauline fortelle. – Din mor var det mest elskelige vesen som tenkes kan. Hun var hjelpsom, og hun var snill. Der jeg kunne frese iblant, var hun lydig. Og det varte helt til hun møtte din far. For ham ville hun ha – koste hva det koste ville. Paulines hjem blir nærmest et galehus da ektemannen flytter inn, men heldigvis for Solveig har hun Åsmund … Og Gudrun savner Asbjørn, som hun ikke har sett på flere uker.