"Vi er fem sĂžsken. Vi bor i ulike byer, noen av oss i utlandet, og vi skriver ikke ofte til hverandre. NĂ„r vi mĂžtes, kan vi vĂŠre likegyldige og fjerne overfor hverandre. Men det skal bare ett ord til, en eneste replikk fra de gamle frasene som vi har hĂžrt og gjentatt utallige ganger i barndommen. Disse utsagnene er grunnlaget for samholdet i familien vĂ„r, som vil bestĂ„ sĂ„ lenge vi befinner oss i denne verden, de vil gjenskapes og gjenoppstĂ„ pĂ„ de mest ulike steder pĂ„ jord idet en av oss sier «Ărede signor Lipmann» og vi straks vil hĂžre fars utĂ„lmodige stemme runge i Ăžrene: «Gi dere med denne historien! Jeg har hĂžrt den tusen ganger fĂžr!»"
I den selvbiografiske klassikeren "Familieleksikon" (1963) tegner Natalia Ginzburg et kjÊrlighetsfullt og uforglemmelig portrett av sin italienske familie og av det italienske samfunnet under fascismen og nazismen. Faren Guiseppe og moren Lidia - stadig pÄ kollisjonskurs - fyller hjemmet i Torino med venner, bÞker og politikk. Det krangles og diskuteres, og historier fortelles, om barn og barnebarn, beste- og oldeforeldre, tanter og onkler, bekjente og berÞmtheter. Midt i dette vokser de fem barna opp, samtidig som Mussolinis skygge faller over landet.
"Familieleksikon" er en vilter, varm og humoristisk roman om minner og fortelling, om hjemlengsel og uslitelige bÄnd, og om de frasene som utgjÞr en families helt egne vokabular.