Det er tid for Solthuns hagefest, og Elise gÄr dit sammen med moren og Amund. Hun er ekstra spent i Är, og det kiler i magen nÄr hun tenker pÄ hvem som kommer til Ä vÊre der ...
- Du kan ikkje unngÄ mÊ i heile kveld, sa han og bÄde hÞrtes og sÄ munter ut. Han sto brÄtt foran henne, og det var ingen steder Ä gjÞre av seg, dersom hun ikke ville gÄ inn i en av prydbuskene.
- à unngÄr dÊ da ikkje!
- Kjeda du dĂŠ?
- Litt, innrĂžmmet hun.
- Det kan ĂŠ se.
- Ja vel, da skal Ê forsÞk Ä ikkje vis det sÄ godt, svarte hun flirfull.
Bergljot later til Ä trives pÄ ElvelÞkken og er gladere enn pÄ lenge. Kan det vÊre en av gÄrdens drenger som er Ärsaken til det gode humÞret?