Fars hage, mors hus er en kraftfull og spørrende roman der nye historier oppstår og fremtiden ligger åpen. Da Mikael Emanuelsen går oppover kirkegulvet i sin fars begravelse, har han ikke sett foreldrene på sytten år. Utenfor kirken, etter jordpåkastelsen, står han ansikt til ansikt med moren. Hun sier at hun reiser til Spania og at nøkkelen til barndomshjemmet ligger på samme sted som før. Denne sommeren er Mikael som i en døs. Han klarer ikke å arbeide eller delta i familielivet med kona Ragnhild og de tre barna. En barndom han for lengst har lagt bak seg, kommer tilbake til ham: Faren som dyrket fram en eventyrlig hage der det ikke var lov å leke. Moren som holdt huset urokkelig i orden. Men var det slik? Er barndomsminnene til å stole på? Og når skal han dra tilbake til huset, låse opp døren, gå inn i huset og ut i hagen? Jeg rykker til meg hånden, men buskens torner slipper meg ikke, og ikke før jeg har nappet meg løs fra den lange tornen, er det en ny torn som tar kontroll over bevegelsene mine, denne gangen fester den seg i buksebenet. Fra hånden som jeg nå flytter mot øynene, renner det blod, jeg suger det i meg mens jeg samtidig forsøker å riste buksebenet løs fra den nye tornen.