Dette er en bok om hvordan fortiden vÄr er med oss nÄr vi blir foreldre, og fletter seg inn i relasjonen til barna vÄre pÄ mÄter vi sjelden er bevisst. Tiden, samfunnet og kulturen vi lever i, skaper noen ideer i oss om hvordan et barn skal vÊre, og familien vi kommer fra vil alltid vÊre bakteppet for hvordan vi selv er foreldre. Som psykolog hÞrer Rogndal bÄde kvinner og menn fortelle at det var viktig for dem Ä ikke gjenta sin egen barndom med egne barn. Likevel blir det ofte slik at noen ting gjentar seg uten at vi reflekterer over det, eller at vi kjemper sÄ hardt mot fortiden at den kommer til uttrykk pÄ mÄter som vi ikke liker, og forplanter seg videre til barna vÄre. Hun skriver som mor, og altsÄ med bakgrunn som psykolog. Hun er relativt fersk i begge roller, men som psykolog vet hun i alle fall én ting: Det som gjÞr terapeuter gode, er ikke Ä viske ut fortidens avtrykk, men Ä hele tiden reflektere og ta stilling til hvordan vÄre erfaringer pÄvirker oss i mÞte med andre mennesker.