Marilynne Robinson er amerikansk litteraturs Grand Old Lady. Hennes mest kjente verk, de fire romanene i Gilead-suiten, kretser fĂžrst og fremst rundt livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker, samt deres mer eller mindre skakkjĂžrte forfedre og etterkommere. Den ytre og iblant dramatiske historien er ikke fravĂŠrende, men den er heller ikke et poeng i seg selv. I Gilead som overalt ellers utfolder livet seg, men det forfatteren bruker sine formidable litterĂŠre evner til Ă„ utforske, er hvorfor og hvordan. Hva er kreftene som driver mennesker til Ă„ velge rett eller galt? Hva kan forklare vĂ„r lojalitet mot medmennesker, vĂ„r evne til tilgivelse, til nestekjĂŠrlighet og til innsikt i egne feil og mangler? Hvor tungt veier vĂ„re synder og forbrytelser? I hvor mange generasjoner? Og hvor trygt hviler vi egentlig i Guds hĂ„nd?Gilead, den fĂžrste romanen i suiten, er bĂ„de en lovsang og en klagesang â til Gud, til livet og til slekten som gjorde livet mulig. I 1956 nĂŠrmer pastor John Ames seg slutten av sin jordiske tilvĂŠrelse, og han pĂ„begynner et brev til sin unge sĂžnn, en beretning om ham selv og hans forfedre. Ames en sĂžnn av en predikant fra Iowa og barnebarn av en prest som i sin ungdom fikk et syn av Kristus bundet i lenker, og dro vestover til Kansas for Ă„ kjempe mot slaveriet. Amesâ brevroman er en historie om helligholdte, vanskelige og vonde familiebĂ„nd, men ogsĂ„ om livet som et makelĂžst og forunderlig mirakel. Alltid feilbarlig, ofte dypt urettferdig, naget av tvil og skam, men likefullt mirakulĂžst bare i kraft av Ă„ vĂŠre livet.