(0)

Herodots historie: bind 1 og 2

E-book


Herodot (ca. 490¿425 f.Kr.) er kalt historieskrivningens far. Han vokste opp i en gresk by pÄ Lille-Asias vestkyst som tilhÞrte Perserriket. Som persisk undersÄtt kunne Herodot fritt reise omkring i Perserriket, og han benyttet seg av denne mulighet til Ä foreta lange reiser dypt inne i Asia, til sjÞs inn i Svartehavet, senere ogsÄ til Egypt, Kyrene og Syd-Italia for Ä samle kunnskap om de folk og begivenheter som han skildret.

Herodots innstilling til stoffet er ikke en moderne historikers. Grensen mel- lom sagn og historie er ham temmelig uklar. Hans fortellerglede og vitebegjĂŠr- lighet synes av og til uten grense; og noen ganger forteller han likt og ulikt ut fra ganske frie assosiasjoner. Likevel mangler han ikke kritisk sans og unnlater ikke Ă„ ta standpunkt til troverdigheten av sine kilder hvis disse foreligger i flere versjoner. Han er dessuten for det meste prisverdig objektiv i sin fremstilling Âż selv om vi ikke kan unnlate Ă„ merke hans forkjĂŠrlighet for athenerne og hellenerne.

Herodots historie skildrer i 9 bÞker perserkrigene (500¿448). Verket begynner likevel ingenlunde med Är 500, tvertimot gÄr dets begynnelse tilbake til den fjerne, sagnaktige fortid: Herodot ser nemlig perserkrigene som den siste store bÞlge i det oppgjÞr mellom Europa og Asia hvortil sagn ¿ av Herodot oppfattet som «virkelig historie» ¿ som Argonautertoget og Trojanerkrigen danner den fÞrste opptakt. De fire fÞrste bÞkene skildrer denne historien og perserrikets fremvekst. Selve krigen mellom perserne og hellenerne skildres i bÞkene 5 til 9 og avsluttes med athenernes seier over perserne ved Mykale og deres erobring av byen Sestos i Är 479/478. De siste 30 Ärene av krigen er derfor ikke med, og det kan vÊre spÞrsmÄl om Herodot etterlot seg sitt verk i ufullendt form.