Vinner av P.O. Enquist litteraturpris 2021
Tidvis glemmer jeg at jeg er funksjonshemmet.
Jeg kan hvile i et jeg, i en kropp, som bare er meg.
Men verden glemmer aldri.
Den bare venter pĂ„ en god anledning til Ă„ gi meg en pĂ„minnelse.Â
Â
Hvis jeg faller er en utforskning av den sĂŠrlige sĂ„rbarheten som fĂžlger med kronisk sykdom og funksjonshemning. I denne beretningen undersĂžker Jan Grue, med fundament i eget liv og egne erfaringer, hvordan samfunnet mĂžter denne sĂ„rbarheten med et krav om usynlig arbeid â om at den som har kroppslige utfordringer mĂ„ anstrenge seg desto hardere, mĂ„ jobbe desto mer, for Ă„ bli godtatt som et fullverdig menneske.
Â
<u>Anmelderne mener:</u>
<div class="object-left">
<div class="content-view-embed">
<div class="class-image">
<div class="attribute-image"><img alt="terningkast6_logo" src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo16/20398615-1-nor-NO/terningkast6_logo_logo.jpg" style="border:0px solid; height:36px; width:39px" title="terningkast6_logo" /></div>
</div>
</div>
</div>
«Selv om boken teller knappe 200 sider er nesten alle setninger mettet med en type klokhet, sÄrbarhet og sprÄklig finesse som gjÞr at den tar lang tid Ä komme gjennom. Ofte fordrer setningene at man stopper opp og dveler ved hva det var man nettopp leste.
Hvis jeg faller er en slik bok man blir klokere av Ä lese; en slik bok som gjÞr at en sitter igjen med stor takknemlighet for at forfatteren orket.»
Oda Faremo Lindholm, VG
<div class="object-left">
<div class="content-view-embed">
<div class="class-image">
<div class="attribute-image"><img alt="terningkast6_logo" src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo16/20398615-1-nor-NO/terningkast6_logo_logo.jpg" style="border:0px solid; height:36px; width:39px" title="terningkast6_logo" /></div>
</div>
</div>
</div>
«NĂ„r Jan Grue undersĂžker begrepet "funksjonshemmet", skriver om sĂ„rbare kropper og usynlig arbeid, byr han samtidig pĂ„ en skjellsettende diagnose av samtiden. âŠÂ Det er en intellektuell og litterĂŠr prestasjon Ă„ formidle sprĂ„kets dobbelthet pĂ„ et sĂ„ tilgjengelig vis som Grue gjĂžr her. Pennen hans gnistrer i det ambivalente rommet, skaper slitesterk koronalitteratur og gir en rammende samfunnskritikk. Grues tekster viser hvilken verdi det har nĂ„r fremragende akademikere trer ut av de smale tidsskriftene og inn i en prosa for allmennheten, men uten Ă„ dumme ned det de skriver om.»
Anna Serafima S. Kvam, Stavanger Aftenblad
«Jan Grue Ă„pner for uunnvĂŠrlige samtaler om sĂ„rbarhet, samfunn og funksjonshemning. [âŠ] Vektingen av det usynlige arbeidet setter Hvis jeg faller inn i andre sammenhenger enn Grues tidligere memoarer; mens jeg leser den tenker jeg for eksempel pĂ„ danske Olga Ravns mĂždreraseri i romanen Mit arbejde (2020) eller kjĂžnnsforstĂ„elsene i diktsamlingen Homie (2020) av amerikanske Danez Smith. Slike koblinger til rasisme og kjĂžnnspolitikk gjĂžr ogsĂ„ Grue selv. Et av kjernebegrepene i Hvis jeg faller er "familielikhet", et begrep for ulike ting som dekkes av samme begrep. En slik slektskaps-definisjon Ă„pner for nok forskjellighet til at Grue kan slutte seg til den, og han ser etter hvert at sĂ„rbarhetens fellesskap tilbyr et stĂ„sted som faktisk gir fast grunn. Selv har jeg iblant tenkt at jeg selv ikke hadde tĂ„lt det, at jeg ikke kunne ha vĂŠrt i verden pĂ„ den mĂ„ten, selv om jeg vet hvilken hĂ„n det er mot de som faktisk er rullestolbrukere. Og selv om jeg skammer meg over denne tanketurismen, tilhĂžrer svakhetsforakten som kommer til uttrykk i slike grĂžss, ikke bare meg og mitt tvilsomme kontrollbehov. Man kan blant annet tilskrive den kapitalismens produksjonskrav eller pietismens arbeidsmoral, finne den i en rekke smĂ„ ideer jeg en gang er blitt smittet med. Og som ogsĂ„ Grue, som de fleste av oss, har i seg, slik han innrĂžmmer nĂ„r han skriver at det fortsatt finnes "en motstand i meg, som sĂ„ Ă„penbart er svak, mot Ă„ vise frem svakheten". At akkurat denne samtalen Ă„pnes opp i Hvis jeg faller, gjĂžr boken uunnvĂŠrlig. For er ikke det usynlige arbeidet sĂ„ mange utfĂžrer, ogsĂ„ beslektet med den (ofte) usynlige motviljen mange bĂŠrer i seg, forakten for alt som liksom er svakt? "Jeg vil ha en annen verden", skriver Grue ogsĂ„, et sted i Jeg lever et liv som ligner deres: "Jeg vil at den skal vĂŠre Ă„pnere, friere." Arbeidet han utfĂžrer i Hvis jeg faller, tar oss faktisk i den retningen, og fortjener full synlighet.»
Carina E. Beddari, Klassekampen
<div class="object-left">
<div class="content-view-embed">
<div class="class-image">
<div class="attribute-image"><img alt="terningkast5_logo_logo_logo" src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo_logo8/20398653-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo_logo.jpg" style="border:0px solid; height:36px; width:37px" title="terningkast5_logo_logo_logo" /></div>
</div>
</div>
</div>
«SkjĂŠrer i hjertet. [âŠ] Sterk selvbiografisk prosa om sĂ„rbarhet. [âŠ] Hvis jeg faller er bevisstgjĂžrende og interessant lesning. Og, som alltid hos Grue, spekket med fine formuleringer.»
Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«RĂ„sterkt om sĂ„rbarhet. [âŠ] Grue fremstĂ„r som en usedvanlig klok forfatter, og jeg plukker med meg livsvisdom fra sidene [âŠ] Grue har utgitt nok en varm, innsiktsfull og bevegende bok. Denne bĂžr ogsĂ„ fĂ„ en god internasjonal mottagelse. Og enda bedre: Den kan vĂŠre med pĂ„ Ă„ skape reell endring i hvordan vi som samfunn behandler de med funksjonsnedsettelse.»
Erle Marie SĂžrheim, Aftenposten
«Jan Grue viser med sin nyeste bok at det er mulig Ä fÞlge opp en suksess - med et stykke litteratur som er likestilt i kvalitet og refleksjonsnivÄ. Med hÞstens bok fortsetter han Ä pirke i vÄr frykt og vÄre fordommer. Fortsetter Ä vise oss sin sÄrbarhet og makteslÞshet, men ogsÄ sin styrke og humor og sine omfattende kunnskaper.»
Turid Larsen, Dagsavisen
«âŠÂ Grues samfunnsanalyse og blikk pĂ„ den sĂ„rbarheta som er hans, men ogsĂ„ andres, er en klok og skarp memoar vi bĂžr ta til oss.»
Ulla Svalheim, VĂ„rt Land
«Hvis jeg faller har den samme sterkt personlige stemmen som boken fra 2018. Det er et klart, nĂŠrt sprĂ„k som bĂ„de er litterĂŠrt og analytisk [âŠ] Jan Grue lar oss se vĂ„rt eget samfunn, vĂ„re egne mĂ„ter Ă„ ordne ting pĂ„, med nye Ăžyne âŠÂ Det er derfor Grues tekst er sĂ„ viktig: Den gjĂžr oss ikke bare kjent med Ă©n egenartet kroppslig erfaring, men lar denne vĂŠre et sammenligningsgrunnlag som gjĂžr det mulig Ă„ se mange andre, forskjellige erfaringer.»
Live Lundh, Morgenbladet
«Noen ganger fĂ„r vi de bĂžkene vi som samfunn fortjener Ă„ lese, men da er det ikke fordi vi har gjort oss fortjent til dem. Slik er det med ekteparet Jackson-Grue, som med sine nye bĂžker gir det tilsynelatende vellykkede velferds-Norge et berettiget spark bak. Det er ingen liten bragd i et land der det er typisk norsk Ă„ vĂŠre god, og arbeidslinja har bred stĂžtte pĂ„ Stortinget. [âŠ] Grue skriver skarpt om forventningene majoritetssamfunnet har til mennesker med sykdommer, skader eller funksjonsnedsettelser. Aller helst skal de overvinne sine utfordringer og komme sterkere ut pĂ„ den andre siden: "Det er Ă„ vise at alt er mulig dersom viljen er sterk. Det er Ă„ vise at inkludering ikke skal koste samfunnet noe." Slik vil vi ha det, vi som kan gĂ„, lĂžpe, se og hĂžre, vi som svinser opp trapper og, som Grue skriver, "tar bussen", vi som aldri trenger Ă„ vĂŠre redde for at blĂŠra skal svikte eller stomiposen lage lyd, vi som aldri har mĂ„ttet krype for byrĂ„kratiet. [âŠ] I Hvis jeg faller handler hans frigjĂžringsprosjekt ikke utelukkende om funksjonshemning eller rullestolbruk â Grue forsĂžker Ă„ favne om alle kropper som ikke nĂ„r opp til storsamfunnets krav om produktivitet eller normalitet. Han skriver om kona Idas klassebakgrunn, kameraten Halvors utydelige uttale, og sĂžskenbarnet Laras kjĂžnnsidentitet og hudfarge â alt dette sĂ„rbarheter Grue selv aldri har fĂžlt pĂ„ kroppen. For ham handler det om familielikhet slik Wittgenstein beskrev det, som noe "som ikke skiller skarpt mellom kategorier med klare kjennetegn, hverken positive eller negative". Om vi tĂžr Ă„ stoppe opp og kjenne etter, mener Grue, vil vi kanskje oppdage at alt som ikke fĂžlger normen har noe til felles. Den sterkeste familielikheten "er, kan hende, sĂ„rbarheten".»
Johanne Elster Hanson, Vagant
<div class="object-left">
<div class="content-view-embed">
<div class="class-image">
<div class="attribute-image"><img alt="terningkast5_logo_logo_logo" src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo_logo9/20399352-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo_logo.jpg" style="border:0px solid; height:36px; width:37px" title="terningkast5_logo_logo_logo" /></div>
</div>
</div>
</div>
«Hvis jeg faller kan leses, bÞr leses, av alle som har vÊrt, er eller vil havne i en omsorgsrolle, hvilket i praksis betyr oss alle. Den kan leses av alle som kjenner seg igjen i Grues presise formulering av hva omsorg er: "Stedet der arbeid mÞter kjÊrlighet".»
Morten StÄle Nilsen, Bok365
Elisabeth
12/26/2023
Fantastisk bok Sim anerkjenner og verdsetter usynlig arbeid.
Odd
3/21/2023
Kjenner meg sÄ veldig igjen i denne historien.