Vinteren 1917 stanser britene kulleveransene til Norge for å få slutt på den norske eksporten av mineraler til Tyskland. Men regjeringen må ta hensyn til tyske trusler og forsøke å komme begge sider i møte. I strevet med å bevare landets nøytralitet balanser regjeringen på en knivsegg.
Tyskland iverksetter uinnskrenket ubåtkrig, og dødstallene blant norske sjøfolk stiger dag for dag. Amerika erklærer Tyskland krig, mens Russland trekker seg ut. Likevel er det ingen utsikter til fred. Og da amerikanerne stanser korneksporten til Norge, stirrer landet hungersnøden i hvitøyet.
Matmangel og høye priser får det til å ulme blant arbeiderne. Revolusjonen i Russland puster til opprør. Hundretusener marsjerer mot dyrtid og krig, og revolusjonsfrykten brer seg. Sulten gnager, og idet freden omsider nærmer seg, kommer en ny fare snikende: pandemi.
Jonas
7/10/2023
Roy Andersens serie om en svært avgjørende epoke i norsk historie er solid og interessant. Gunnar Knudsens vanskelige balansegang mellom stormakter og handelspartnere som var i krig, er godt skildret. Tredje bind gir mer overordnet blikk og fokuserer på de siste årene av 1.verdenskrig. Særlig britenes kullembargo kan være vanskelig å skjønne idag, men også det forklarer Andersen på en innsiktsfull måte. Landsfader og statsminister Gunnar Knudsen (V) balanserte stormakter, næringslivs- og handelsinteresser, radikale/revolusjonære krefter og nødvendig rasjonering på en imponerende måte. Det må ha vært ytterst krevende i en tid med radikalisert arbeiderbevegelse, væpnet revolusjon i vårt naboland og borgerkrig mellom de røde og de hvite i et annet naboland. Landet trengte en stødig erfaren hånd. Tross knapphet og uro fortsatte Knudsen arbeidet med både sosiale reformer og arbeidstakeres rettigheter. I tillegg stor reform av vårt demokratiske system hvor landet gikk vekk fra flertallsvalg og fra 1918 ble der forholdstallsvalg slik vi kjenner det idag.