"Iliaden" er det eldste av de to homeriske heltediktene ("Iliaden" og "Odysséen") som innleder hele vår europeiske litteratur, de to diktverkene som sto høyest i kurs allerede i klassisk tid. Dette mektige eposet skildrer noen dager i det tiende året av grekernes beleiring av Troja (sannsynligvis ca. 1200 f. Kr.). Sentralt står grekernes fremste helt, Akillevs, og deres mektige hærfører fra Mykene, Agamemnon. Persongalleriet er rikt, og gjennom 24 sanger rulles det opp et stort skjebnedrama.
"Iliaden" er fengslende også i dag - ikke minst har det menneskelige konfliktstoffet i verket appell til moderne lesere.
Det er liten grunn til å tvile på at det står en stor dikter bak utformingen av "Iliaden". Homer (ca. 750 f. Kr.) kaller vi ham i samsvar med tradisjonen, og kanskje står han også bak "Odyseen".
I alle fall befinner Homer seg ved enden av en lang muntlig skaldetradisjon og i overgangsfasen fra muntlige overleveringer til skriftkultur.
