Romanen er en protest mot krigens grusomheter, som forfatteren selv opplevde som ung soldat i de tyske styrkene. Historien er fortalt av Paul BĂ€umer. Den begynner med at Paul og MĂŒller mĂžter sin venn, som nylig har blitt sĂ„ret. Disse tre, sammen med 17 andre, har nylig vervet seg i hĂŠren, kort tid etter begynnelsen av fĂžrste verdenskrig, etter Ă„ ha blitt overtalt av sin rektor, Kantorek. Boken fokuserer ikke pĂ„ helteaktige historier om mot og tapperhet som sĂ„ mange andre krigshistorier, men gir et mye mer realistisk syn pĂ„ det helvetet som soldater befinner seg i. Hver dag er lik, konstante skudd fra artilleri, kampen om Ă„ finne mat og den overhengende rollen tilfeldigheten har i liv og dĂžd. Alt er beskrevet i detalj. Remarque refererer ofte de levende soldatene som gamle og dĂžde og fĂžlelsesmessig utbrukte og kalde. "Vi er ikke unge lenger. Vi vil ikke ta verden med storm. Vi flykter fra oss selv, fra vĂ„re liv. Vi var atten og hadde begynt Ă„ elske livet og verden; og vi mĂ„tte skyte det i stykker."