<p><i>"Olga: I will do my best to make you feel good before I go wild in fletta and force you in to backroom to sit on dick till pussy blown you away. Best regards Helpdesk 24.</i>
<p><i>Pjotr: Oh no. Now hard dick til spott and spe for everyone. Yes. Sit on soon. Yes. See soon. P.</i>
<p><i>Pjotr: Ps! I like the way this is going."</i>
<p>Lone og Paul møtes på en fest. Han får henne til å le. De gir hverandre kallenavn. Olga og Pjotr. Det blir starten på en besettende lek der det ikke finnes noen løfter. Alt er fritt. Men hvem møtes egentlig? Og hva når leken griper inn i virkeligheten, og Lone vil mer enn Paul? Hvor langt er hun villig til å gå for å få noe som kanskje ikke finnes?
<p><i>Jeg kaller deg Pjotr </i>er en undersøkelse av besettelse og håp, av grensen mellom lek, forestillinger og virkelighet, mellom tiltrekning og frastøting. En intens fortelling om å gi seg ut for å være mer usårlig enn man egentlig er.
<p>Sagt om boken:
<div class="object-left"><div class="content-view-embed">
<div class="class-image">
<div class="attribute-image">
<img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo9/16080488-1-nor-NO/Terningkast6_logo_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6_logo" title="Terningkast6_logo">
</div>
</div>
</div>
</div><p>
«Hanne Ramsdal skriver med et rått og direkte språk om å være så forelska at det holder på å klikke. [...] Smertelig godt viser Ramsdal oss hvor langt man kan gå for å rettferdiggjøre sine egne valg i kjærlighetens navn, og hvor villig en kan bli til å unnskylde den man elsker.»
Ida Vågsether, <i>Stavanger Aftenblad</i>
<div class="object-left"><div class="content-view-embed">
<div class="class-image">
<div class="attribute-image">
<img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo16/16069984-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo">
</div>
</div>
</div>
</div><p>
«Romanen er en sanselig, følsom og også pinefull fortelling der Ramsdal holder leseren fast - hele veien til bunnen. Det gjør boka til en favoritt i den norske bokhøsten.»
Maya Troberg Djuve, <i>Dagbladet</i><i> </i>
<div class="object-left"><div class="content-view-embed">
<div class="class-image">
<div class="attribute-image">
<img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo16/16069984-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo">
</div>
</div>
</div>
</div><p>
«Språket passer innholdet, det er tett og intenst, full av korte leddsetninger og ikke et ord for mye. Forfatteren har klart å skape en realistisk samtidsfortelling om en kvinne som med åpne øyne er på vei mot å miste alt - også seg selv.»
Solgunn Solli, <i>Altaposten</i><i> </i>
<p>
«... det er i beskrivelsene av Lones avmakt, ensomhet og skamfølelse at Ramsdal er best. Begjæret går fra å være friskt og forløsende, til ganske mørkt og altoppslukende. [...] <i>Jeg kaller deg Pjotr</i> er både engasjerende og irriterende; som å se på at en venn tar alle de dårlige valgene, og ikke gidder å høre på rådene dine. Men den er også morsom. Ramsdal får til det kunststykket å skrive både godt og gøy.»
Karoline Henanger, <i>Klassekampen</i>
<p>
«<i>Jeg kaller deg Pjotr</i> handler om hvor destruktive, dumme og hensynsløse vi kan bli når vi forelsker oss i en i idé om oss selv (og den andre) – som aldri kan realiseres. [...] i alt dette finnes det også en risiko, noe skumlere enn alt annet: Å stå i de vonde, store og ekte følelsene og risikere en avvisning.»
Gry Elise Jacobsen, <i>NRK</i>
<p>
<i>«Jeg kaller deg Pjotr</i> er ein velskriven og godt komponert roman med stigning mot slutten.»
Oddmund Hagen, <i>Dag og Tid</i>
<p>
«Forfatteren beskriver nådeløst hvor langt et menneske kan være villig til å gå når det har havnet på kroken, når det utvikler tolkningsfeber, isolerer seg fra venner som prøver å gi råd, blir livsudyktig, repetitiv, alltid på ventebenken, ukonsentrert, når det er blitt Amygdalas fange. Det er hektets onde dynamikk som brettes ut for leseren, på mesterlig vis.»
Sissel Gran