Jeg var ett Ă„r da mamma ble leder av Unge HĂžyre. Etter det gikk det bare Ă©n vei for hennes politiske kometkarriere, og for likestillingen i det norske samfunnet. Politikken tok fra meg mammaen min. Slukte henne. Hennes valg fikk store konsekvenser for meg. Savn, sorg, bitterhet.
Jeg, og mange barn med meg, har betalt en pris for den likestillingen vi har i dag, tenkte jeg sÄrt som voksen. Likevel er likestillingen et umistelig gode for meg. Denne tanken fikk meg til Ä skrive historien om mamma og meg. Jeg ville at historien ogsÄ skulle handle om likestilling fra barnets perspektiv. Og om barnets behov for sin mor.
Hovedfortellingen er mammas historie. Om engasjement, om en «flink pike» og den kontinuerlige kampen inni henne mellom politikken og familien hvor hun aldri strekker til. En konstant, vond tidsklemme. Den andre fortellingen er barnets historie. Jeg kjemper pÄ min side en stille kamp for Ä forstÄ verden, og mammas valg. En kamp for Ä fÄ mammas oppmerksomhet, og en kamp for Ä vÊre noe annet enn «dattera til».
Fortellingen veksler mellom den barnslige lille verden og den store, komplekse voksenverden. Begge historiene er for meg like viktige. Fortalt med en stolthet over mamma, men samtidig anklagende fordi jeg fĂžlte at hun valgte bort meg - det som skulle vĂŠrt viktigst. Likevel skjer det noe med meg mens jeg skriver boken. Det blir ikke bare en fortelling, men en prosess for oss to.
Christina Five Berg er utdannet jurist. Dette er hennes bokdebut.