"Den gang da Harun al Rasjid regjerte, bodde det en svÌrt rik kjøpmann i Bagdad. Den eneste sønnen hans, Abu Hassan, var 30 ür, og han hadde alltid levd et pent og skikkelig liv. Men sü døde kjøpmannen, og Abu Hassan arvet hele formuen hans. Da tenkte han at nü skulle han sannelig nyte livet, slik som alle andre unge rike folk gjorde. Den ene halvdelen av formuen kjøpte han eiendommer for, den andre ville han bruke til ü more seg for..."