Jeg skal ikke i krigen.
Jeg skal reise meg.
Kona holder meg i beltet.
Jeg mÄ opp!
Ligger trangen i genene?
Jeg er som havskilpadden - svĂžmmer over havet
for Ä legge egg pÄ den samme stranda
i tusener av Ă„r.
Eller, Carolus,
er det flokkmentaliteten
som fÄr oss til Ä reise oss,
for raskest mulig Ă„ oppfylle
sprÄkenes definisjon pÄ et menneske:
En stÄende skapning,
der 206 knokler
utgjĂžr reisverket?
"Kveita" er Steens fÞrste dikt siden Ilden i 1992. I dette langdiktet, som veksler mellom egne erfaringer og Karl XIIs liv, smelter personlig historie, verdenshistorie og lokalhistorie sammen. Det er et dikt om mot, overmot og dÞd - og glimt av menneskets evolusjon og forfall: fra firbeint til oppreist til liggende maltraktert pÄ badegulvet.