noen sier
at over familien hviler det en forbannelse
en tÄke som sniker seg inn i kvinners kropper
sÄ det kun fÞdes jentebarn
tÄken er hvit og kald
en fremmed hÄnd
i kroppen
"Med restene av mine hender" er en rik og befolket bok om migrasjon, ritualer, sorg, forskjÞnnelse, avmakt og magi. Gjennom et mylder av stemmer, et slags kor av nÊre og fjerne slektninger - foreldre, sÞnner og dÞtre, onkler, tanter og besteforeldre - gir disse diktene liv til en stor og utvidet familie, splittet mellom et her og et der. Det er pÄ samme tid en omfavnelse og en konfrontasjon, fylt av lukter, syn, farger, gjenstander og fortellinger. "Med restene av mine hender" er skrevet i et sprÄk som bÄde er innlevd og distansert, varsomt og rÄtt, Þmt og sviende. Det er en bok om en families regler, smerte og kjÊrlighet, og om kraften og makten i kollektivet.