Olaf Bull skrev helst sentrallyrikk, og viktige motiv er vĂ„ren, kjĂŠrligheten, kunsten, evigheten, tiden, dĂžden og angsten for det tomme rom. Flere av disse motivene kan vĂŠre behandlet i ett og samme dikt. Et tilbakevendende spĂžrsmĂ„l er om kunstneren gjennom selve det Ă„ skape kunst pĂ„ sett og vis kan redde det som er dĂžmt til Ă„ gĂ„ til grunne, bevare det «dypt og blivende» i «digtets evige, unge alabast» som det heter i det best kjente diktet hans, Metope,[ som ĂČg er ett av de mest verdsatte i norsk litteratur. Det handler blant annet om hvordan kunstneren i en viss forstand overvinner dĂžden.