Oleanna forteller Alexander at hun mistenker Borre for å være illgjerningsmannen. Bør de snakke med lensmannen om det Lorense så?
– Ho Antonette va jo så ille tilredt! Eg mein … Det va så mykje sinne, så … Eg veit ikkje lenger ka eg trur, og får en vond klump i magen av alt sammen, Alexander. Oleanna var nær ved å briste i gråt. – Tenk om vi send en uskyldig mann i arman på skarpretteren?
Louise lengter etter Jon, og til slutt greier hun ikke å holde seg unna lenger. Men på veien blir hun overrasket av så kraftig regnvær at stiene forvandles til is.
Lest av Marit Røste.
