"Det var en lørdag i april 2016, jeg gikk nedover min barndoms villavei i skumringen, for anledningen i skjorte og dress, men ellers var jeg på mange måter den samme gamle. Det vil si; jeg hadde faktisk et prosjekt gående som var nokså nytt for meg, og som betydde mye for meg, jeg bar det nærmest med meg overalt, også der jeg kom gående på vei hjem fra min mors syttiårsfeiring. Det hadde ikke noe med jobb å gjøre, jeg kalte det et «leveprosjekt», og det det innebar var først og fremst at jeg forsøkte å arbeide meg ut av min nokså omfattende ensomhet. Ikke sånn å forstå at jeg ville finne noen å skravle med, jeg er ikke så interessert i skravling, og sånt noe kan man vel dessuten lett ordne seg med i nærmiljøet sitt eller gjennom foreninger eller arbeid, går jeg ut fra; nei, jeg ville finne en å være sammen med, en å dele mine dager med, jeg ville finne frem til en god og varig tosomhet, det var det det handlet om; jeg hadde rett og slett fått nok av å leve alene".
På en meditasjonsretrett får den 43 år gamle pianisten råd om å begynne med nettdating. Snart er han i gang med det han kaller et leveprosjekt: Han vil arbeide seg ut av ensomheten han lever i. Han er inspirert av en bok om eksistensialismen, en bok han har arvet etter sin stefar. Med blikket mot fremtiden håper han å kunne rokke ved noen betingelser for det livet han lever. Men kanskje er visse hendelser i fortiden fremdeles nærværende, og kanskje lar de seg ikke så lett ignorere når kursen for fremtiden skal stakes ut?
"Nyheter ved midnatt" er en roman om en dyp og grunnleggende ensomhet, og et fascinerende og sårt portrett av en mann som søker noe nytt å leve for.
