«Substantivet kom før verbet,» skriver Tone Hødnebø i et dikt, og forsøker å huske hvordan språket tar styringen over bevisstheten. Diktene kan leses som en kampsone mellom det vi erfarer umiddelbart, og det vi forsøker å forklare eller fortelle til noen andre enn oss selv. Sentrale motiver som går igjen, er knyttet til hvordan vi speiler oss i omgivelsene og omvendt - og hvordan vi kan vite om det vi ser og hører, er sant. Noe er for bestandig, og noe er flyktige historier. Men hva skjer når man husker feil, kronologien byttes om på, og diktene skrives baklengs? Et annet spørsmål er om det er mest overflod av setninger eller tall. I disse diktene skriver Hødnebø fram en personlig erkjennelse av at det som er mistet eller glemt, finnes langt inne i mørket.
Å skrive er å be om for mye: dikt og masker 1988 - 2020
Gunnar Wærness
bookSikringskost
Morten Falch Rustestuen
bookVampire yeah
Anders Brenno
bookDet gule bladet, den svarte pupillen : dikt
Katrine Heiberg
audiobookOsynliga strängar
Adelfo Zarazua
bookVi kom från Johannes
Madelene Edlund
bookSkitne lille hjerte
Emily Dickinson
audiobookMarinas eik: dikt
Kjersti Bronken Senderud
bookHow to Fly (In Ten Thousand Easy Lessons) : Poetry
Barbara Kingsolver
audiobookKollektivet i Aarhus
Anna Skott
bookSamlade dikter
Edith Södergran
bookThe Wheel Of Time
Henry James
audiobookbook