<p><em>Mydla, en midtsommeraften på 1930-tallet</em>:
<p>Sjøen svøpte henne, pirret den nakne huden. Hun var omgitt av mørke, bratte berg, over henne skinte millioner av stjerner på en fløyelsblå nattehimmel. Hun hadde aldri følt en slik frihet. Aldri vært alene slik. Bare henne, naken, omgitt av naturens skjønnhet. Hun la seg på ryggen, fløt uten å bevege en muskel, sanset hvordan sjøen kjærtegnet kroppen hennes. Hun lukket øynene. Kjente at hun var stolt av seg selv og bragden sin – det var en magisk følelse.