Det var engang en rev og en revefrue, som bodde langt inne i skogen i revehuset. De var venner og vel forlikt, og levde godt i hop, som parfolk kan gjøre. Men så var det en dag reven hadde vært i hønsehuset til bonden, og der åt han rubb og stubb, og det var for mye for ham. Så ble han syk og døde; og alt det revemor sørget og gråt, så hjalp det ikke, han var død og ble død.
Men da han var kommet godt i jorden, og gravølet vel var over, så tok det på å komme friere til enka. Om lørdagskvelden banket det tre slag i døren til revehuset. "Å gå ut, du Korse, og se hva det er," sa reve-enka; hun hadde ei kjette til tjenestejente, og hun hette Korse. Da jenta kom ut, så sto det en bjørn på tråkka.
"Godkveld," hilste bjørnen.
"Godkveld igjen," sa Korse.
"Er reve-enka hjemme i kveld?" spurte han.
"Hun sitter inne," svarte jenta.
"Hva tar hun seg til i kveld, låter hun ille eller vel?" spurte bjørnen.
"Hun sørger over husbonds død og gråter nesa sår og rød - hun vet ikke sin arme råd hun," sa kjetta.
"Be henne ut å gå skal hun få et godt råd!" sa bjørnen.
(Fortsettelsen hører du i lydboken)
