De syv novellene i samlingen Spiraler mangler alle konkrete forankringer i tid og rom. Hver av personene befinner seg i en spiral, som de ikke kan bryte ut fra, men hvor de drives fram av den samme logiske konsekvensen som man finner i drømmen eller marerittet. Med debutboken Spiraler fra 1965 skriver Solstad seg bevisst inn i den europeiske modernismetradisjonen. Novellene har som gjennomgangsmotiv menneskets ensomhet og mangel på kontakt, og viser det fremmedgjorte menneskets forgjeves forsøk på å ta innover seg erkjennelsen av at livet er absurd.