i dag
mens jeg satt på bussen
på vei til jobb
skjedde det igjen
jeg ble grepet av
den følelsen av absolutt isolasjon
at jeg er helt, helt, helt
alene
jeg vet at det fins andre mennesker
I Nils-Øivind Haagensens ellevte diktsamling "Stor" står mennesket alene - i menneskemengden, i arbeiderklassen, som barn, som voksen, i kjærlighetslivet, i den gamle vennegjengen, på bussen, på stien i sanden. Diktene pendler mellom avstand og tetthet, individet og massen, det mørke og det stjerneklare.
Hvordan er det å hoppe uti og strømme med det kalde vannet, å forsøke å si noe om kjærlighet i bestemt form entall, å være inni en annen, å være uten en annen, å leve på denne jorda som henger i løse lufta.
