FredsvÄren 1945 kunne Kasper Idland se tilbake pÄ over fem Är med kamphandlinger, bÄde raid og sabotasjeaksjoner. Han deltok i Joachim RÞnnebergs Gunnerside-gruppe, som utfÞrte tungtvannsaksjonen pÄ Vemork. Dermed var navnet hans risset inn i krigshistorien med gullskrift. Han var en hjemvendt helt. Etterkrigstiden ble ikke slik Kasper hadde forventet. Etter krigen festet uroen, angsten og fÞlelsen av ikke Ä strekke til, grepet. Smerten og tomrommet ble fylt med alkohol. For helten fra Kompani Linge begynte en nedadgÄende spiral. Tingene ble enda mer komplisert da han ble forelsket og giftet seg med en kvinne som hadde vÊrt aktiv i den nazistiske Hirden. I en tid da menn ikke skulle vise svakheter, og flere tiÄr fÞr noen visste hva posttraumatisk stresslidelse var, mÄtte Kasper kjempe en ensom kamp. En kamp som varte til han dÞde i 1968, bare 49 Är gammel. Boka om Kasper Idland forteller naturlig nok om heltedÄd, men den stiller ogsÄ viktige spÞrsmÄl om hvordan vi tok vare pÄ vÄre krigsveteraner etter Den andre verdenskrig.
I dag har vi igjen veteraner som har opplevd krig pÄ kroppen under internasjonale operasjoner. Den gang gikk det galt med Kasper, helten fra Figgjo. Hva som gikk galt, kan du lese om her. Og sÄ er det store spÞrsmÄlet: Har vi lÊrt noe?