Celia og Emily nyter den siste tiden sammen pÄ pikehjemmet, og om kveldene deler de sine innerste tanker og hemmeligheter - i hvert fall nesten alle. Celia venter spent pÄ brev fra Laurits som er reist til sjÞs, og sÄ gleder hun seg veldig til han kommer tilbake og hun endelig kan fÄ vÊre sammen med sitt livs utkÄrede. For det er vel det han er?
Hvem var han? Hun visste ikke annet enn at han het Emil. Hva var det med henne? Satt hun ikke her og tenkte pÄ en vilt fremmed mann? Hun som hadde sin kjÊre Laurits ute pÄ de sju hav, der han levde det strevsomme sjÞmannslivet? Nei, dette mÄtte hun slutte med. Emil var en fremmed og forble nok en fremmed, og hun hadde Laurits som hun aldri, aldri ville svikte.