"Han kjÞrte rundt pÄ den rÞde Suzukien overalt hvor det fantes mennesker, og han studerte dem med forskerens fascinasjon, som om de var eksotiske dyr. Han syntes de var underlige. Det var sensommer, og folk var ute i hagene sine. Han sÄ smÄunger pÄ trampoline, kvinner som lukte i bedene sine, mannfolk som vasket bil ute pÄ gÄrdsplassen. En mann satt pÄ huk og malte stakittgjerdet sitt, en kvinne plukket nyvasket tÞy fra snorene. Og han likte det alt sammen. Han likte dette yrende livet, det kritthvite tÞyet som blafret i vinden og lukten av maling. Han likte det, og han ville Þdelegge det. Alle lever pÄ en kant, tenkte han, og jeg skal vippe dem utfor."
En ung mor har lagt sitt lille barn til Ä sove under et tre i hagen. Hun fÞler seg helt trygg pÄ at hun vil kjenne det om noen prÞver Ä gjÞre barnet noe vondt. Noen kommer ut fra skogen og river det heklede teppet av barnet, og den unge moren merker ingen verdens ting. Senere samme dag finner Konrad Sejer et kort utenfor dÞren hvor det stÄr Helvete begynner nÄ!
Varsleren er den tiende romanen med fĂžrstebetjent Konrad Sejer.
Lisbeth
7/2/2024
Hege
11/2/2023
Anonym
1/25/2023