Da moren døde, fant Irene Levin notater og skriblerier som kastet nytt lys over livet hennes. Hvordan var det egentlig å være jøde i Norge etter krigen? For noen år siden, da Irene Levin ryddet i sakene etter sin avdøde mor, fant hun noen skrevne ark. De dukket opp litt her og der, noen i en bokhylle, andre i en bunke med gamle kvitteringer. Først virket det som usystematiske skriblerier, alt fra lange fortellinger med en begynnelse og en slutt, til korte brokker, nærmest som huskelapper. Etter hvert begynte Irene Levin å gå grundigere gjennom notatene. Et nytt bilde av Fanny Raskows historie avtegnet seg, preget av selvbebreidelser fra krigen. Under datterens oppvekst i etterkrigstiden var de traumatiske hendelsene hele tiden til stede i hverdagen. De ble bare ikke snakket om. Hvorfor ble det slik? Irene Levin er akademiker og har også tidligere jobbet med taushet som fenomen. I "Vi snakket ikke om Holocaust" bringer hun temaet inn både i sin personlige og profesjonelle historie: Hvordan var det å være jøde i Norge etter krigen? Var det slik at jødenes grusomme skjebne ikke passet med det norske krigsnarrativet?
4.2
Lise
11/16/2023
Det er hovedpersonens egen datter, Irene Levin som leser sin bok om sin mor, Fanny Rascow. Fanny og hennes familie ble jaget av tyskerne under 2. verdenskrig bare fordi at de var jøder. Jeg synes oppleser er god til å lese, og flink til å fortelle om mye av det som for dem var «taust» etter krigen. Antageligvis «taust» fordi det ikke gikk så bra som det kunne ha gjort. Fanny fikk hjelp til å flytte til Sverige under krigen, men hun fikk ikke reddet alle i sin familie som var igjen i Norge, og klandret seg selv hardt for det resten av livet. Anbefaler boka til alle som er interessert i jødenes opplevelser under den 2. verdenskrig, satt i virksomhet av en norsk politistat som underla seg tyskerne totalt.
Eldrid
10/27/2022
Kjedelig stemme og forteller åte gjør at boken ikke faller i smak
To write a review you need to download the app