"Elleve år" (1934) inneholder Sigrid Undsets barndomserindringer fra oppveksten i Kristiania. Her kaller fortelleren seg Ingvild, et navn hun velger for å vise sin kjærlighet til faren, arkeologen Ingvald Undset, som ble syk og døde på den tiden hun skriver om. Selve byen blir sett og sanset gjennom den erindrende forfatterens barneøyne, og de voksnes problemer blir forstått og formidlet på det modne barnets vis. Men her er også vide rom for landskap, barnelek og bekymringsløs livsglede.