Tallerkenen traff meg i tinningen. Det var ikke det verste. Jeg kjente meg kvalm og svimmel, men det hadde helt andre årsaker. - Du har en annen! - Nei, Mona, ikke ta den. Det er ekte porselen. Arvegods fra farmoren din. Mona stoppet bevegelsen i lufta. Restene av rødvinssausen dryppet på duken og dannet en flekk som minnet om mørkt blod. Jeg grep hånden hennes og med fast blikk fikk jeg henne til å sette tallerkenen fra seg. - Det er nok nå.