ADHD blir gjerne definert som en psykiatrisk lidelse, men Kristin Leer, som selv har ADHD og har barn med ADHD, klarer ikke å se ADHD som en diagnose på en sykdom. Hun var over førti og spesialiserte seg innen psykiatri, da hun endelig fant ut hva det var med henne. Til tross for sin medisinske embetseksamen slet hun med å forstå hvorfor enkle hverdagsoppgaver ble uoverkommelige, hun hadde problemer med å huske avtaler, å betale regninger i tide og følge med på ungenes fritidsaktiviteter. For forfatteren var det en lettelse å vite, og hun er tydelig på at man får et bedre liv med diagnostisert ADHD enn å være udiagnostisert. Boka gir nye innfallsvinkler til hvordan ADHD kan forstås, gjennomgår diagnosekriterier og behandlingsformer og tilbyr ypperlige mestringsstrategier for hverdagen. Kristin Leer er fra Trondheim, er utdannet lege med bred erfaring innen psykiatri og psykofarmakologi. Hun jobber i dag innenfor rus- og avhengighetsmedisin og underviser helsepersonell, personer med ADHD og pårørende om ADHD.
Fabian
15.5.2026
Lest opp av dårlig ai. Helt umulig å høre på.
Kjartan
26.2.2026
Mange fine beskrivelser av hvordan det er å ha ADHD!
Morten
23.2.2026
Kristin Leers utgivelse pretenderer å gi «ny forståelse», men leverer i stedet en faglig spagat som etterlater leseren mer forvirret enn opplyst. Boken lider av en gjennomgående mangel på nyanser, særlig når det gjelder det komplekse bildet av tilleggsdiagnoser. En faglig svakhet Det mest kritiske punktet er hvordan Leer glattekjører over det faktum at ADHD sjelden opptrer isolert. For mange er hverdagen preget av en tung bagasje med angst, depresjon eller lærevansker. Ved å ignorere hvordan disse tilleggslidelsene fundamentalt endrer både livskvalitet og funksjonsevne, fremstår boken som virkelighetsfjern. Leers argumentasjon vingler ubehagelig mellom å beskrive ADHD som en medfødt «mennesketype» og en patologisk tilstand som krever medisinering. Denne inkonsekvensen svekker bokens troverdighet: Hvis det er en personlighetstype, hvorfor er da medisinering det eneste reelle svaret boken lander på? Hvor er drøftingen av de som ikke har effekt av medisiner, eller de som får forverret sine tilleggsdiagnoser av sentralstimulerende midler? Boken fremstår mer som en personlig forsvarstale for et forenklet medisinsk syn enn en balansert fagbok. Den mangler den nødvendige dybden for å være til hjelp for dem som lever med de mest utfordrende variantene av diagnosen. En langt bedre anbefaling: Thom Hartmann Hvis du faktisk søker forståelse for ADHD-hjernen, bør du legge bort Leers bok og heller plukke opp "A Hunter in a Farmer's World" av Thom Hartmann. Der Leer er overflatisk, er Hartmann dyptpløyende og visjonær. Han presenterer den kjente «Hunter vs. Farmer»-teorien, som gir en langt mer verdig og logisk ramme for å forstå ADHD. Hartmann anerkjenner utfordringene, men uten å redusere mennesket til en pasient som bare mangler en resept. Hans tilnærming er nyansert, biologisk fundert og gir rom for hele mennesket – inkludert de komplekse sidene som Leer i stor grad overser. Konklusjon: Spar pengene dine. Kristin Leers bok er en faglig lettvekter som ikke tar høyde for diagnosens sanne kompleksitet. Gå for Hartmann i stedet.
For å skrive en anmeldelse må du last ned appen