Åndenes hus

Ubeskrivelig vakkert.

En fortelling som tar pusten fra deg og etterlater deg målløs. Som en fantasy-elsker, ga denne boken meg alt; magisk realisme på sitt vakreste og mest mystiske, men likevel så autentisk at du aksepterer det som den mest naturlige ting at spøkelser vandrer rundt i huset om natten, og at hunden er et mytisk vesen, karakterer så vakre med porselenshud og grønt hår, noen med en personlighet så stygg men likevel så levende og kompleks at du finner deg selv heiende på dem, likevel, alt sammen vevd inn i historisk fiksjon som er så engasjerende at du nesten setter livet på vent fordi du bruker all din tid på å lese, lese, lese. Det er noe uimotståelig fengslende med måten Allende gir liv til sine karakterer, og fyller dem med dybde og autentisitet som resonnerer med deg på et dypt nivå. For meg er det den rene magien ved fortellingen på sitt beste som gjør 'Åndenes hus' til et uforglemmelig litterært mesterverk. Kanskje det er den mesterlige blandingen av magisk realisme og historisk fiksjon, der det overnaturlige og det hverdagslige lever side om side i perfekt harmoni. Eller kanskje det er de komplekse karakterene, deres liv vevd sammen i en fengslende fortelling som strekker seg over generasjoner. Jeg vet ikke hva det er som gjør dette til en av de mest magiske bøkene jeg har lest, kanskje boken selv er hjemsøkt av ånder, men jeg vet helt sikkert at dette er den beste boken jeg har lest av Allende.

Ja, hva skal man si? Dette er en historie som gjør deg klokere og varmere om hjertet. Familien som skildres gjennom flere generasjoner viser mange sider ved menneskesjela, kjærlighet, rettferdighet, lengsel, egoisme, grenseløs godhet men også rivaleri. Historien gir også dypere forståelse for tankegangen bak splittelsen mellom høyre og venstresiden i latin-amerikansk politikk og kunnskap om foranledningen og forløpet av kuppet i Chile i 1973. Ingen navn nevnes men man aner at navn som Salvador Allende og Pablo Neruda og Gustavo Pinochet skjuler seg bak hhv titlene «Presidenten», «poeten» og «Generalen». Likevel er det familiens beskrivelse som er det mest fascinerende og beskrivelsen av Esteban Trueba er så kompleks og sofistikert som menneskesjela er og viser at et menneske kan gå fra en ærgjerrig og selvrettferdig holdning til en ydmyk og klok tilnærming til sine medmennesker og verden i løpet av et langt liv. Dette er en av de beste leseropplevelser jeg har hatt.