Bernhard lover at han skal hjelpe Tekla gjennom fødselen. Hun vil så inderlig tro ham, men kan hun stole på ham om dette når han lyver om så mye annet?
«Kanskje du ikke skammer deg,» hikstet Tekla, «men jeg skam mer meg. Jeg gjør det. Alt jeg vil, er å slippe å engste meg hele tiden. Og du gjør ingenting for at jeg skal få det slik! Jeg trenger å føle meg trygg!»
«Men kjære deg, da.»
Bernhard forsøkte å kysse henne igjen, men hun skjøv ham vekk. Hun følte seg så dum. Så skammelig naiv hun hadde vært.
