Med unntak av litt øvre middelklasse-angst er alt tilsynelatende på stell for Hanna Tidemann. Hun er en frisk og fin ikke-lenger-ungdom fra verdens rikeste land, men noe mangler. Hanna er usikker på mye, men en ting vet hun helt sikkert: hun vil ikke hjem til jul. Hun gruer seg til å gi avslag på morens invitasjon. Faktisk gruer hun seg så mye at hun ikke gir avslag allikevel.
I sin debutroman reflekterer Jon Krog Pedersen over hvordan vi skaper roller for hverandre, over hvordan historier blir til, om fortellingen som underholdning, som eskapisme og som terapi.
