<p>Dagny har penger på bok, et eget hus og egen hage, hun har to hunder og en katt og en liten boksamling. Og hun har Temuri. Likevel er ikke livet enkelt.
<p><i>Dagny</i> er en roman om omskiftelige livskrefter, om hvem vi er og gjerne vil være. Det er en humoristisk, mørk og absurd fortelling om å våge å leve, midt i tiden, og om å finne sine veier ut av det som iblant lukker seg, og som truer med å stenge alt.
<p>
<u>Anmelderne mener:</u>
<p>
«En troverdig, innadvendt sanntidsroman om når hjemme blir hele verden. […] Linnestå har skrevet både lyrikk og dramatikk, og det merkes. I Dagnys minnearbeid rundt ektemannen skriver hun fram en fantastisk scene, en slags <i>danse macabre</i>, der hustruen plukker opp den døde mannens dress fra gulvet og svinger seg i heftige bevegelser. Scenen appellerer både til smil og tårer og føyer seg fint til romanens tvetydige, chaplinske epigraf, og navnet på bokas to intenst tilstedeværende hunder: "chaplizene".»
Janneken Øverland, <i>Klassekampen</i>
<p>
«Aasne Linnestå skriver om natur og planteliv på en helt egenartet, våken og var måte. […] Når menneskene kommer inn og bryter isolasjonen til Dagny, er det påfallende hvordan det ikke bare bringer romanens hovedperson til live, men hele teksten. Her kommer friksjonen og varmen susende. At det skjer, tyder på at det tross alt finnes mye litterært potensial i omstendighetene vi har levd under det siste året.»
Live Lundh, <i>Morgenbladet</i>
<div class="object-left"><div class="content-view-embed">
<div class="class-image">
<div class="attribute-image">
<img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo20/20379377-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo">
</div>
</div>
</div>
</div><p>
«Nydelig roman fra koronaens tid […] Med <i>Dagny</i> har Aasne Linnestå skrevet enda en fin og finslig roman. Den går ikke bare inn i sin tid, men rett inn i en hverdag og virkelighet som vi alle, hver på vårt vis og etter egne omstendigheter, nå deler.»
Jan Askelund, <i>Stavanger Aftenblad</i>
<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/iaUNaxYhow8" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen=""></iframe>