Det dramatiske høydepunktet i Bertolt Brechts krigsdrama "Den kaukasiske krittringen" (1945) er scenen der landsbyskriveren Azdak, innsatt som dommer, skal avgjøre hvem som er lille Mikhails rette mor: Er det guvernørfruen Natella Abasjvili, som dro fra barnet sitt da guvernøren ble halshugget av jernskjortene, eller er det kjøkkenhjelpen Grusje, som tok gutten med seg på flukt og har beskyttet ham mot sult og farer? Azdak tegner en krittring på gulvet, setter barnet i midten og ber kvinnene ta tak i hver sin hånd: Når signalet går, skal de dra alt de klarer. Den ene slipper. Den andre river barnet til seg. Azdak dømmer.
"Den kaukasiske krittringen" er et skuespill om pliktfølelse, selvoppofrelse og sterke følelser, satt i et borgerkrigsrammet Kaukasus. Det er yrende befolket, og fullt av humor og absurditeter til tross for det dramatiske bakteppet og den hjerteskjærende handlingen. Øyvind Berg har gjendiktet dramaet til et lettflytende, friskt og moderne norsk.
