Ingvar Ambjørnsen
Ingvar Ambjørnsen (f. 1956-2025) debuterte i 1981 med 23-salen, og har siden utgitt et stort antall kritikerroste og prisbelønte bøker i flere sjangre – romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986), en generasjonsroman som er blitt stående som en klassiker i nyere, norsk litteratur. Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Sorte mor (1994) og Natt til mørk morgen (1997). Høsten 2003 kom novellesamlingen Delvis til stede. Novellene i sistnevnte samling blir beskrives som åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nærmest som små romaner. Forfatterens tre novellesamlinger er siden utgitt samlet i Djevelens fødselsdag (2006 og 2016). I 2023 mottok Ambjørnsen både Aschehougprisen og Brages hederspris for sitt forfatterskap.\n\nAmbjørnsens ungdomsserie om Pelle og Proffen fikk et stort publikum på 80- og 90-tallet, og oppdages av stadig nye ungdomskull. Flere av bøkene i serien har blitt filmatisert. Mest kjent er nok Døden på Oslo S (1990), en film som raskt ble et kultfenomen. Nationatheatret har i nyere tid dramatisert romanen med samme navn, og oppsetningen av Døden på Oslo S på Økern-senteret i Oslo (2023) ble en stor suksess både kunstnerisk og publikumsmessig.\n\nMed de fire romanene om Elling – Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) – ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Bøkene danner utgangspunkt for flere teaterstykker, satt opp i mange land, og populære filmer, som Elling, nominert til Oscar i 2001. Totalopplaget for Elling-bøkene har passert en halv million eksemplarer.I 2019 kom en etterlengtet oppfølger i Elling-serien, Ekko av en venn, som også høstet gode kritikker. Nevnes bør også de to «ekstra» Elling-bøkene, rapporter fra Elling selv: Ingen kan hjelpe meg (Elling leser Houellebecq, 2020) og Yoko Ono er en sjarlatan (tekster fra Ellings eget univers, 2020).I 2023 markerte Cappelen Damm at det var 30 år siden Ingvar Ambjørnsens roman Utsikt til paradiset utkom med festskriftet Kjære Elling 30 år med utsikt til paradiset.Ingvar Ambjørnsen er en av våre mest leste samtidsforfattere, med et svært bredt publikum. I tillegg til prisene som er nevnt ovenfor, er han også tildelt Anders Jahres kulturpris, Willy Brandt-prisen, Hedersprisen fra Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og andre prestisjefylte utmerkelser. Bøkene hans er utgitt i mer enn 30 land. Til forfatterens 60-årsdag kom Morten Auklends bok Navnløs erfaring - lesninger i Ambjørnsens novellekunst 1994-2003 ut. I en egen del av boken tegner Jon Rognlien et interessant portrett av forfatteren.Mer om noen utvalgte bøker fra Ambjørnsens hånd:Innocentia Park (2004) er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin. Handlingen i En lang natt på jorden (2007) er også lagt til Tyskland. Romanen er en dypt menneskelig, bitende og underholdende skildring av en mann som føler han nærmer seg slutten, men får et ekstranummer blant de levende som han ikke hadde kunnet forestille seg. I Opp Oridongo (2009) og Natten drømmer om dagen (2012) er Ambjørnsen tilbake i Norge. I sistnevnte møter vi vandreren Sune, som bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder på Østlandet. Han stjeler proviant og flanellskjorta fra knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig. Ut av ilden (2014) er en underholdende og besk roman om en kriminalforfatter som går på akkord med seg selv.Ambjørnsen har i alle år vært en populær barne- og ungdomsbokforfatter. Mest kjent er kanskje ungdomsserien om Pelle og Proffen, som ble relansert med nytt design i 2005. Bøkene er også filmatisert og var utrolig populære da de kom i 1987. De leses fremdeles blant unge, og tar for seg de to Torshov-guttene som vikler seg inn i stoffmiljø, prostitusjon, miljøspørsmål, mord, nazistiske grupperinger og religiøse sekter. Bokhandlerforeningen kåret Døden på Oslo S till 80-tallets beste barne- og ungdomsbok.Se oversikt over Pelle og Proffen-bøkene her!Drapene i Barkvik presenterer oss for Fillip Moberg, 16 år, som bor hos onkelen sin etter at det har skåret seg helt med begge foreldrene. Onkel Ernst er journalist i Nye Kriminaljournalen og en ytterst dårlig fotograf. Fillip Moberg er et spennende bekjentskap.Samson & Roberto er en kritikerrost serie for de yngste. Her møter vi blant annet den lurvete hunden Samson og den smarte katten Roberto. Sammen driver de Fjordgløtt Pensjonat der fred og vennskap blomstrer, men hvor også merkelige tildragelser skjer. Serien inneholder bøkene Arven etter onkel Rin-Tin-Tei, Krakilske Kamerater, Pater Pietros hemmelighet og Kaptein Nero.Se oversikt over Samson & Roberto-bøkene her!I flere tiår betraktet Ingvar Ambjørnsen, med Tyskland som utkikkspunkt, Norge og nordmenn med et skjevt avstandsblikk. Små og store begivenheter i Norge og verden vær tema for hans krasse kåserier og aktuelle betraktninger. Med Svart på hvitt. Ytringer 1995 til 2012 er artiklene samlet bokform.\n\nI 2023 mottok Ingvar Ambjørsen Brages Hederspris.I juryens begrunnelse het det:\n\n«Prisen tildeles en person eller institusjon som i kraft av sin gjerning som forfatter, oversetter eller på annen måte har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for litteratur, eller til å høyne kvaliteten på norsk skriftkultur.\n\nÅrets hederspris går til en person som på litteraturens vegne har markert seg som en uredd skikkelse.\n\nVi skal til et vidløftig forfatterskap som har utfordret lesere i alle aldre med tankevekkende og underholdende litteratur. En forfatter som gjennom sin virkelighetsnære prosa har gitt oss en rekke fascinerende litterære portretter av mennesker rundt oss som sjelden får muligheten av å komme til orde.\n\nOfte finner man ujålete, solidariske og ikke-fordømmende skildringer – enten av outsidermiljøer, eller av ensomme sjeler med sosiale tilpasningsproblemer. Under ligger en krass samfunnskritikk med brodd mot formynderholdninger og borgerlig selvtilfredshet, nesten alltid tegnet med stor omsorg, svart humor og treffende person- og miljøskildringer.\n\nMerkelapper som solidaritet, sårbarhet, motkultur, ensomhet, systemkritikk og fordomsfrihet kommer man ikke utenom i beskrivelsen av forfatterens litterære produksjon.\n\nGjennom et langt forfatterliv har det blitt et rikt og mangslungent forfatterskap med en rekke suksessutgivelser for barn, ungdom og voksne lesere. Forfatteren er kanskje mest kjent for sine ikoniske romaner, flere av dem dramatisert og filmatisert, men har også vist seg som en fremragende essayist og kan trygt plasseres i det øvre sjikt av norsk samtidslitteraturs novellekunst.\n\nVedkommende har også vunnet det meste som er å vinne av norske litteraturpriser, inkludert (selveste) Brageprisen i 1995.\n\nBrages hederspris 2023 tildeles en av våre aller mest markante forfattere som i snart 50 år har bidratt til leselyst og leseglede i hele den norske befolkningen: Gratulerer, Ingvar Ambjørnsen!»
Les mer
