Emile venter utålmodig på at ektemannen skal komme hjem fra Boston. Hun har en indre uro hun ikke blir kvitt.
At han kom en dag eller to senere, var ikke så farlig, selv om hun savnet ham veldig. Det hun virkelig fryktet, var at han kunne ha falt for fristelsen til å ty til flasken for å døyve skuffelsen etter møtet med herr Bell.
Karen frykter at det var Gud som straffet henne da hun mistet barnet hun bar. Hun bestemmer seg for å bli et nytt og bedre menneske.
Lest av Charlotte Grundt.